Det verserer mange myter og historier omkring Sibirkattens historie, og bakgrunnen for navnet den har fått. En av historiene er at den opprinnelig stammer fra Taigaen, skogene i det tidligere Sibir. På grunn av klimaet i Sibir, har den så utviklet sin spesielle pels, og allergivennlighet. Kritikere mener at kattene ikke ville ha overlevd i dette klimaet.
Opprinnelsen til den Sibirske katterasen kan sees på fra to sider. For det første kan man si at det er en ny rase - planlagt oppdrett og avel startet i 1987 i Leningrad (St.Petersburg).
Den ble akseptert av den første russiske katteorganisasjonen, SSF, i 1989, og av den første internasjonale org. WCF, i 1991.
På den andre siden har vi de historiske benevningene fra det forrige Russland om store, langhårete katter fra de østre delene av landet (Trans-Kaukasus, Midt-Asiatiske territorier, de baltiske statene, Polen og Finland). De første kattene ble fraktet til Volga-distriktet for uminnelige tider siden, og derfra har de spredt seg nordover.
Rent genetisk har denne rasen vært adskilt fra europeiske katter i mer enn 100 år. I forbindelse med glasnost og Berlinmurens fall åpnet grensene seg mot øst, og sibirkattene begynte å spres i Vest-Europa.
Det drøyde en stund før Sibirkatten ble etablert som rasekatt utenfor Russland. I 1997 ble rasen godkjent av Federation Internationale Feline de Europe (FIFe), og fra med 1998 fikk rasen sertifikatrettigheter.
De første sibirene i Norge var to finske kastrater som flyttet med sin eier til Sverige i 1997. De 10 første russiske importene som la grunnlaget for avelsbasen i Sverige kom i 2000, og den første fertile sibirkatten til Norge var S*Knjaze Arina Krasa. Hun kom til Trondheim i 2001. Her ser vi at sibirhistorien i Skandinavia ikke er gammel.
Aleksander Kolesnikov (Sibaris*RU), har skrevet flere gode artikler om sibirkatten. Disse finner du her: Pawpeds